jordbruk

Sennepsfrøkolen har siden 2016 eid og forvaltet gården Kanaan på 100 dekar. Formålet med gården er å dekke elevenes daglige skolemåltid gjennom egen matproduksjon, og gi elevene en praktisk læringsarena i jordbrukskunnskap. 

I 2023 er det lagt opp et budsjett for å sette i gang produksjon av slaktegris på skolegårdsbruket som på sikt skal bidra til skolens finansielle uavhengighet. 

Prosjektet vil mangedoble potensialet gården allerede har for å produsere mais, soja, bønner, ris og frukt til elevenes skolemåltid, og det vil igangsettes produksjon av slaktegris. Allerede etter første år regner vi med et overskudd på 100.000 som skal bidra til å dekke skolens driftskostnader, og gården får et tredje formål:

• Overskudd ved salg av avlinger og slaktegris skal bidra til skolens drift

Gården Kanaan eies og drives 100% av Voantsinapy. De veletablerte jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana, som norske agronomer fra blant annet Tomb jordbruksskole har bidratt til å bygge opp, vil bidra med nødvendig kunnskap, kompetanse og smågris. Tidligere elever ved skolen er i gang med agronomstudier med fokus på dyrehold, og vil etter endte studier få jobb i den daglige ledelsen av gården.

Positive ringvirkninger i nærmiljøet

80% av befolkningen på Madagaskar lever av jordbruk, men grunnet manglende kunnskaper er jordbruket svært ineffektivt sammenlignet med andre land. Norsk misjon og utviklingsbistand har bidratt til utvikling av landbruket, blant annet gjennom å drive landbruksskolen Tombontsoa på Antsirabe hvor Sennepsfrøskolen også nå utdanner sine fremtidige agronomer og røktere. Smågris og fortilsetninger kjøpes fra samme landbruksskole.

Lokale småbønder fra gårdene som ligger rundt Kanaan, får sesongbasert arbeid på gården. 

Så langt det er mulig, vil elevene på Voantsinapy og deres familier bidra i årshjulet på gården med luking og jordarbeiding, samt høsting av produktene. Dette vil redusere driftskostnadene, samtidig som det vil gi øke praktisk og teoretisk jordbrukskunnskap og dermed gi positive ringvirkninger i nærmiljøet. Teoretisk jordbrukskunnskap vil også inkluderes som en del av skolens læreplan.

I pilotprosjektet budsjetteres det med 2 sesonger a 20 smågris det tar 5 måneder å fø opp før de selges for slakt. Brutto inntekt på dette ligger på rundt 100.000 nok. I mellomtiden produserer grisene gjødsel med sin urin og avføring som samles opp og brukes til gjødsel senere. Grisene fores med egenprodusert kraftfor av maisen som gror på gården (karbohydrater), som tilsettes mineraler, vitaminer, proteiner og olje.